Universets innhold:

Iflølge den samme kosmologiske standardmodell, består universets innhold av følgende:

1. 74 % Mørk energi
   
2. 22 % Mørk materie
   
3. 4 % Vanlig (kjent) materie.
   

•  Mørk energi: Ingen vet idag nøyaktig hva mørk energi egentlig er, men kosmologene vet såpass at det er en slags ukjent kraft som virker ekspanderende på Universet. Siden The B.B. har denne ukjente kraften medført at Universet stadig har ekspandert og utvidet seg. Uten den Mørke energien ville utvidelsen av universet godt tregere og tregere (pga. tyngdelovene) og til sist stoppet helt opp. Kosmologene tror derfor at Mørk energi virker motsatt av tyngdekraften og gjør at Universet ekspanderer i stadig høyere tempo. Man vet idag at Universet stadig ekspandrer i størrelse.

• Mørk materie: Denne betegnelsen brukes innen astrofysikken på materie som ikke gir fra seg nok elektromagnetisk stråling, til å kunne observeres direkte (dvs. lys). Man vet ikke hva slags stoffer den Mørke materien egentlig består av, men de tror det er en ukjent form for partikler. Den mørke materien er usynlig, men astro-fysikerne er ganske sikre på at den er der. Blant de observerte fenomenene som tyder på tilstedeværelsen av mørk materie, er rotasjonshastigheten til spiralgalakser og omløpshastigheten til galakser i klynger. Den såkalte "halo`en" (kuleformet) rundt Melkeveien (skiveformet) består antagelig av mørk materie. De tror den virker som en slags tyngdekraft som gjør at galaksene holdes samlet. Den strekker seg langt utenfor de ytterste stjernene i Melkeveien. Uten tilstedeværelsen av denne materien ville de ytterste stjernene i Melkeveien (og andre galakser) forsvunnet ut i rommet og lagd kaos. 

• Vanlig materie: Denne betegnelsen brukes innen astrofysikken på den masse/materie som er observerbart i Universet (f.eks. planeter, stjerner og galakser). Antallet stjerner i Melkeveien, beregnes til å være ca. 350 - 400 milliarder. I tillegg til dette beregnes antallet galakser å være omtrent like stort som antallet stjerner i Melkeveien, så mengden og antallet er betydelig.  Når man vet at avstanden mellom galaksene er på flere millioner lysår, skjønner man at størrelsen på Universet nærmest er uendelig.

Det observerbare Univers:
Hvor stort Universet egentlig er idag vet ingen, men det observerbare Univers (dvs. den del av Universet der lyset fra objekter/materie har nådd oss fra periferien) har en radius på ca. 47 milliarder lysår (diameter: 2 x 47 = 94 milliarder lysår). Det obesrverbare Univers er kuleformet. Kosmisk mikrobølgebakgrunnsstråling markerer yttergrensen for det observerbare Univers (se under).

Det pulserende Univers:
Motstykket til The Big Bang teorien er det enkelte kosmologer kaller "det pulserende univers". Dvs. at Universet på en måte utvider seg og trekker seg sammen tilbake til utgangspunktet, med intervaller på noen titalls milliarder år. Man vet idag at Universet ekspanderer (med litt ujevne hastigheter), men noen kosmologer mener at ekspansjonen ikke vil vare i det uendelige. Ekspansjonen vil etterhvert stoppe helt opp og deretter vil universet på en måte "kollapse" (jfr. Big Crunch) og reversere tilbake til utgangspunktet, dvs. "ingenting". Kvanteskum har som nevnt en evne til å "oppstå og forsvinne" av seg selv, slik at man derfor tror at en singularitet vil dannes pånytt og deretter skape et nytt Univers. På denne måten forestiller de seg et slags "pulserende univers".

Multiversteorien:
Stadig flere kosmologer støtter multiversteorien, dvs. at vårt eget tredimensjonale Univers egentlig bare er et av flere univers i det store og "altomfattende Kosmos". Man kan på en måte forestille seg en gruppe eller mengde av bobler, der hver enkelt boble består av et eget univers i et altomfattende Kosmos. Hvert enkelt univers vil da være lukket og endelig som en rund ball, men ha evnen til å ekspandere. Dette Kosmos vil da være uendelig i størrelse og uten yttergrense.

The Big Crunch theory: