Exoplanets:

Eksoplaneter eller ekstrasolare planeter, er planeter utenfor solsystemet som går i bane rundt andre stjerner enn Solen. Navnet Eksoplaneter kommer fra det greske ordet ekso, som betyr "ute" eller  "utenfor". Jakten på eksoplaneter begynte for flere tiår siden, men de første eksoplaneter ble ikke oppdaget før på 1990-tallet. Det er pr. november 2013 funnet ca. 1200 ekstrasolare planeter rundt andre stjerner og 787 planetsystemer, men det blir funnet stadig flere . De aller fleste eksoplaneter som er funnet, er store gasskjemper på størrelse med Jupiter og enda større, men det er også funnet planeter med fast overflate (steinplaneter) som vår egen planet, Jorden. Målet for astronomene er selvsagt å finne en steinplanet som ligner på Jorden, og ligger  innenfor den beboelige sonen fra Moderstjernen, dvs. innenfor en radius på ca. 0,75 til 1,5 AE (astronomiske enheter).

Astronomer ved ESO (European Southern Observatory) har med ESO`s  Very Large Telescope (VLT) nylig klart å ta et spektrumbildet av en eksoplanet rundt stjernen HR 8799. Observasjonene av planeten ble gjort direkte, uten å være avhengig av en spesiell baneorientering i forhold til moderstjernen.

De samme forskerne har nylig funnet ut at det i gjennomsnitt finnes 1,5 ekstrasolar planet pr. stjerne i Melkeveien. Antallet stjerner er økt fra 200 milliarder til mellom 300 og 400 milliarder. Hvis man tar utgangspunkt i antallet på 300 millarder, vil antall ekstrasolare planeter ligge på ca. 450 milliarder. Dette er et betydelig antall, da man for få tiår siden trodde eksoplaneter var en sjeldenhet. Forsiktige beregninger viser at mellom 1 og 5 % av disse ekstrasolare planeter, kan ligge i den beboelige sonen rundt moderstjernen.

Kepler (NASA) gjør interessante funn, men de nye tallene fra ESO er enda mer oppsiktsvekkende. Nye beregninger fra HARPS-temaet (som driver ESO’s La Silla-observatorium i Chile), viser at 80% av Melkeveiens stjerner, er såkalte røde dvergstjerner. 40% av disse antas å ha super-jordlignende planeter som ligger i den beboelige sonen rundt moderstjernen. Hvis antallet stjerner i Melkeveien ligger på rundt 300 milliarder, betyr dette at antallet exoplaneter i den beboelige sonen, ligger på rundt 95 millarder. Plusser man på ca. 10% som er sollignende stjerner, blir tallet enda høyere. Kepler 62 systemet ligger i stjernekonstellasjonen Lyra, 1200 lysår fra jorden. Moderstjernen (mag. 13. 7) er litt mindre og noe kjøligere enn Solen, men den har 5 planeter som går i bane rundt stjernen (Kepler 62b - 62f). 2 av disse E og F ligger i den beboelige sonen fra moderstjernen. Begge planeter ansees som interessante. Radiusen på Kepler 62e er 1,6 x jordens og 62f er 1,4 x jordens, (dvs. at begge er noe større enn jorda). Begge planeter er såkalte steinplaneter og kan muligens ha vann (H2O) på overflaten og en gunstig atmosfære, som er et av betingelsene for liv.


keplersolarsystem01jpg


Proxima Centauri:

Proxima Centauri is our nearest star outside our sunsystem. Proxima is a small red dwarf star in the constellation Centaurus. The star is not visible with the naked eye (mag. 15.6) . The distance between earth and the star is 4.2 light years. In 2016 it was discovered a rocky planet (Proxima b) in the habitable zone around the star.


proximacentauri01jpg

The star looks like this:

proximasun01jpg


Another interesting celestrial planetsystem is the Gliese 581 system. This system contains five known planets, but its particular Gliese 581 G which is interesting because the planet is rocky and lays in the habitable zone. Gliese 581 is a red dwarf planet (spectral type M3V) in the constellation Libra, about 20 l.y. from our sun system.


gliese581system01jpg